Home Blog

Objektsform av hankjønnspronomen: Har du sett ham eller sett han?

0

Skal det være ham eller han?

Når du skriver offisielt bokmål, kan velge om du vil bruke forma han eller ham som objektsform i setninger som jeg så han/jeg så ham

I norsk blir mange personlige pronomen bøyd i kasus, dvs. at de fins i ulike varianter etter hva slags funksjon de har i setninga: Enkelt sagt er jeg subjektsform, mens meg er objektsform (jeg vasker meg, men du kan ikke skrive meg vasker). Det samme har vi for 2. person entall: du vasker deg, men ikke 2. person flertall: dere vasker dere, sjøl om nynorsk kan ha det (de vaskar dykk). 

Når du bruker han (eller hun) som determinativ (dvs. direkte til et substantiv), er det kun subjektsforma som gjelder: ser du han mannen?, ikke ser du ham mannen? Dette gjelder uansett om du skriver radikalt eller konservativt. 

Dansk har pronomenformene han og ham, og sia bokmålet bygger på dansk, er det den mest konservative varianten av bokmål som holder på dette skillet. Å bruke han som objektsform kan betegnes som radikalt siden det ligger nærmere norske talemål og nynorsk (som altså har han han). 

Talemålsgrunnlag

Mange norske dialekter har ikke noe formelt skille mellom subjekts- og objektsform for hankjønnspronomenet, men bruker han i begge posisjoner. Ofte blir han redusert til et trykklett ‘n, uansett om det er subjekt eller objekt: der kommer’n (subjekt), jeg så’n (objekt). En del dialekter har ulike subjekts- og objektsformer, og da er gjerne objektsformen honom, som er ei gammal dativform. I norrønt, altså forstadiet til mellomnorsk og moderne norsk, var akkusativforma av hankjønnspronomenet hann, og nominativforma (eller subjektsforma) var hann. Med andre ord er det ikke noe spesielt nytt fenomen at hankjønnspronomenet har like former for ulike funksjoner i setninga i muntlig norsk. På samme måte som det, som heller ikke har noen egen objektsform. 

Normeringshistorie

Opprinnelig kommer objektsforma ham fra dansk, som bokmålet bygger på. Allerede i 1917 blei han innført som klammeform, altså ei sideform som ikke var tillatt i godkjente lærebøker, men kunne brukes ellers. Med rettskrivingsreformen som kom i 1938, blei han sidestilt med ham i det offisielle bokmålet. 

Les mer

Konsekvent radikalt bokmål –?

0

I 1992 var jeg med på utdelinga av Språklig samlings litteraturpris til Laila Stien. I takketalen sin sa hun at hun ikke hadde debutert som spesielt bevisst eller formsikker skribent. Tvert imot hadde hun prøvd seg forsiktig fram og etter hvert funnet former som hun følte var hennes egne og best ga uttrykk for det hun ville formidle. Så først i de seinere utgivelsene sine hadde hun hatt sjøltillit nok til å bruke flere talemålsnære former, og landa på det radikale bokmålet som nå hadde gitt henne litteraturprisen. I den tredje boka si prøvde hun seg med -a i fortid av enkelte verb – «og det va det æ gjorde det året!»

Og det er nettopp sånn de radikale bokmålsformene er ment å skulle brukes. Det er IKKE noe krav at du skal være konsekvent i den forstand at du MÅ bruke alle eller ingen. For det første er det ulike former som samsvarer best med ulike folks talemål, og for det andre kan det være riktig å ta hensyn til både kontekst og hva du er vant til å skrive. Men det skal ikke være sånn at du tvinges inn i et formvalg som du ikke er komfortabel med.

Likevel, når du velger for eksempel a-former i konkrete hokjønnsord som jenta og hytta, vil det for det fleste oppleves som forstyrrende og ei form for stilbrudd om du i samme tekst bruker formene døren og solen. Men det er ikke noe formelt om krav at du dermed også må velge a-form i alle abstrakte hokjønnsord, for eksempel tida og forma, sjøl om disse også er vanlige i bokmålstekster.

Når det gjelder flertall av i intetkjønnsord, er de gamle «påbudte» a-formene i ord som barna, dyra og beina, veldig godt innarbeida i bokmålet. Men igjen, det gjør ikke at du forplikter deg til å skrive problema, epla og bilda, her bør du kjenne etter hva du syns passer for deg. En del abstrakte intetkjønnsord som orda, distrikta og verba, er også i hyppig bruk, og vil kunne bidra til at teksten din virker ledig og talemålsnær.

Går vi til verb, er frekvente ord ofte å se med fortidsforma -a; hoppa, dansa, jubla. Det samme gjelder partisippformer som adjektiv; dekka bord, nyvaska hår, råbarka type. Igjen er det ikke noe formelt krav at alle partisippformer i denne kategorien må ha -a.

En siste kategori er diftonger, som i de fleste tilfeller vil virke mer talemålsnære og uformelle enn den opprinnelig danske forma med monoftong: geit, bein og grein er nesten sjølsagte, mens presensforma veit og adjektiva feit og treig også er svært vanlige på trykk. Tilsvarende er substantiva øy og røyk nærmest obligatoriske i bokmål, mens preteritumsformene brøyt, føyk og skøyt faktisk er godt innarbeida som skriftformer, men de blei ikke offisielle ordlisteformer før på 2000-tallet. Vi skal også huske på at dialekter i deler av Østfold, Hedmark og Trøndelag har utstrakt grad av monoftongering i disse orda, tilfeldigvis sammenfallende med det reineste riksmål, så eget talemål er ikke alltid noen skråsikker veiviser til et radikalt bokmål!

Konklusjonen på konsekvensen er at radikalt bokmål ikke er noen konsistent og enhetlig norm, like lite som konservativt eller «moderat» bokmål er det; du må velge din egen vei. Det er en god øvelse å lytte til eget talemål, tenke på konteksten, hvilken sammenheng teksten inngår i, og ta hensyn til hva du er vant til og syns er komfortabelt. Samtidig er det nødvendig å være bevisst, og vite noe om hva eget formvalg gir av signaler. Her vil vi påstå at et bevisst valg av radikale bokmålsformer fort kan gi inntrykk av at du er en bevisst og orientert språkbruker, samtidig som at et konsekvent radikalt formvalg i enkelte sammenhenger kan virke programmatisk og verken tjene det du vil si eller bidra til at leserne syns at måten du skriver på, er noe eksempel til etterfølgelse.

Fra unsplash.com

Spalte om rettskriving i radikalt bokmål

0

Foreninga for radikalt bokmål har nettopp publisert de første innlegga i ei spalte vi har kalt Radikale bokmålsråd. I denne spalta gir vi informasjon om rettskrivingsregler for radikalt bokmål. Temaene er bl.a. a-endinger i substantiv (boka, sola), a-endinger i fortidsformer av verb (henta, kasta), diftonger (stein, heime) og former som sjøl, åssen og mjølk. Spalta tar hovedsakelig for seg hva som er lov og ikke lov å skrive i normert bokmål, men med tilleggsinformasjon om talemålsgrunnlag, ordhistorie og normeringshistorie der det er interessant.

Les spalta her, og tips oss gjerne om aktuelle temaer for spalta.

Hva er lov å skrive i normert bokmål? Bilde fra freeimages.com

Hva er radikalt bokmål?

0

Vi er foreninga for radikalt bokmål – men hva er egentlig radikalt bokmål? Her får du ei kort innføring: Hva er radikalt bokmål?

Om kort tid publiserer vi ei spalte med korte artikler om ulike rettskrivingsregler for radikalt bokmål, bl.a. om diftonger (som i stein, bein) og hunkjønnsartikkelen ei (ei sol, ei kake). Følg med!

Bilde fra mediebiblioteket til WordPress

Språkdebatt på sosiale medier

0

Foreninga for radikalt bokmål er på Twitter og Facebook. Følg oss på sosiale medier for å lese eller være med på språkdebatten som foregår der.

Facebook:

Twitter:

Ønsker ny vår for radikalt bokmål

0

29.04.2019

Den nystifta bokmålsorganisasjonen Foreninga for radikalt bokmål ønsker at a-endinger, diftonger og andre radikale og talemålsnære bokmålsformer skal bli mer brukt i offentligheten, og at alt fra mediespråk til skolebøker i større grad skal speile mangfoldet og variasjonen som fins i bokmålet.

Vær stolt av bokmålet

Foreninga for radikalt bokmål har allerede før stiftelsesmøtet 28. april fått en del oppmerksomhet, og leder i den nystifta språkorganisasjonen, Hans-Christian Holm, mener interessen viser at det er behov for en organisasjon som jobber for å fremme de radikale og talemålsnære bokmålsformene.

– Det er stor valgfrihet i bokmålsnormalen, og vi ønsker å anerkjenne og fremme det mangfoldet som faktisk fins der, forklarer han. Mange opplever at det å skrive ei form for bokmål som skiller seg ut, kan føre til sanksjoner og negative reaksjoner. Det kan være personer som har erfaringer med lærere eller redaktører som retter på det de trur er språkfeil, eller det kan være de som opplever å ikke bli tatt alvorlig når de velger å bruke bokmålsformer som «kasta», «sein» eller «sjuk». Det er synd når manglende kunnskap fører til fordommer og språklig diskriminering.

– Vær stolt av å være bokmålsbruker, oppfordrer Holm, uansett hvilken del av bokmålet du ønsker å bruke.

Ja til språkmangfold og språktoleranse

Holm understreker at den nye bokmålsforeninga består av et språklig kompetent og engasjert styre, som i månedene framover kommer til å publisere relevant og aktuelt språkstoff i mange kanaler og former. I tillegg ønsker de seg aktive medlemmer som ønsker å bidra i det språkpolitiske arbeidet.

– Er du for språklig frihet og mangfold, både i tale og skrift, og ønsker å være med på å påvirke utviklinga i bokmålet, da ønsker vi svært gjerne at du tar kontakt med oss og melder deg inn i foreninga, sier Holm.

Les mer på foreningas facebookside og nettside:

Kontakt:

Hans-Christian Holm, leder i Foreninga for radikalt bokmål, tlf. 415 06 847

E-post: post@bokmal.no

Innmelding

Det koster 150 kroner per år å være medlem. Send navn og adresse til post@bokmal.no for å melde deg inn. Dersom du vil delta aktivt, fortell gjerne litt om hva du kan tenke deg å bidra med.