Heter det kastet eller kasta?
I bokmål kan man velge om man vil bruke endinga -et eller –a i fortidsforma av verb i den såkalte “kaste-klassa”: kasta, henta, jobba, sykla, gjespa, gleda, m.m., ved sida av kastet osv. I slike verb er det tillatt med a-ending i både preteritum (jeg henta bilen) og supinum (jeg har henta bilen).
Fortidsformene med -et og med –a er formelt sett likestilte i offisielt bokmål, og du kan velge former som henta, innvilga, anmoda, uansett hvor formell teksten din skal være. Du trenger likevel ikke ‘kjøpe full pakke’ og bruke a-ending i alle verb som åpner for det – det er for eksempel greit å skrive henta og avskjediget i samme tekst om du vil det.
NB: Merk at i offisielt bokmål heter det bl.a. svarte og smakte, ikke svara/svaret eller smaka/smaket. Sjekk i bøyingsformene i Bokmålsordboka om du er usikker (trykk på v1/v2/v3 e.l. ved sida av oppslagsordet for å få opp tabellen med former).
Talemålsgrunnlag
De fleste norske dialekter har a-ending i den såkalte “kaste-klassa”, med unntak av bergensk, som bruker –et-formene (som kastet og hentet), og har gjort det i lang tid. I andre bymål, som i Oslo, varierer bruken av -et og –a mer, og her er det skriftspråkspåvirkning som er den opprinnelige grunnen til at formene med -et også er tatt i bruk. I historia til talespråket er det nemlig variantene med –a som er eldst, og de går tilbake til norrøne former som kasta∂i og heimta∂i (norrønt er språket som blei snakka og skrevet i Norge fra 700-tallet fram til 1300-tallet).
Normeringshistorikk
I bokmålet er formene med –et (kastet, hentet) de eldste, ettersom -et er endinga i disse verba i dansk, som bokmålet bygger på. I rettskrivingsreformen som kom i 1917, blei former som kasta, hoppa valgfrie sideformer, mens kastet, hoppet fortsatt var hovedformer (dvs. tillatt i læreboknormalen). I 1938 var det en del verb som fikk obligatorisk a-ending: verb som “ved sin lydform skiller seg ut som særnorske”, f.eks. brotne, kinne, kvitne og mjukne. Fra 1981 blei variantene med -et og -a sidestilte, og slik er det også i dag – det kan du se om du slår opp bøyingstabellen til f.eks. mjukne i Bokmålsordboka.
I nynorsk har verb i kaste-klassen a-ending i fortid, akkurat som i radikalt bokmål og i de fleste norske dialektene, med noen unntak. Dansk, riksmål og konservativt bokmål har –et i denne bøyingsklassen, og vi finner som sagt –et-former også i bergensk.
