Kort innføring i radikalt bokmål

Hva er radikalt bokmål?

Med «radikalt bokmål» mener vi bokmål som bruker ordformer som er vanlige i talespråk og samtidig er tillatt å bruke i den offisielle normen. Bokmål har mange ord der du kan velge å bruke radikale i stedet for «konservative» former. Du kan for eksempel skrive greina frøys fast i den nyvaska trappa (radikalt) i stedet for grenen frøs fast i den nyvaskede trappen (konservativt) – begge deler er like riktig. Du kan bruke radikalt bokmål der du må skrive normert, som i skolen, i det offentlige og mange andre steder.

Denne sida er en oversikt over de mest typiske trekka i radikalt bokmål. Du trenger ikke bruke alle mulighetene her, bruk det som passer best med talemålet ditt!

Les mer om hva radikalt bokmål er

Diftongene ei, au, øy

Diftongene ei, au og øy kan brukes i mange vanlige ord og er typiske for radikalt bokmål. Eksempel:

aleine, bein, beist, bleik, brei, feit, grein, heil, heit, heim, leike, leite, meine, reim, reip, reir, sein, skei, skeiv, steik, stein, veik m.fl.

graut, laus

røyk

Mange sterke verb kan ha diftong i preteritum etter dette mønsteret:

å skrive – skriver – skreiv – skrevet

På samme måte:

beit, blei, dreiv, glei, gnei, grein, greip, heiv, kneip, lei (å lide), peip, rei, reiv, seig, skeit, sklei, skrei (å skride), skreik, skreiv, sleit, sneik, steig, svei, sveik, veik, vrei

brøyt, bøy, fløyt, frøys, føyk, gøyv, kløyv, krøyp, nøys, nøyt, røyk, røyt, skøyt, skøyv, smøyg, strøyk, tøyt

saup (å supe)

Presens veit hører også med her.

Les mer om diftonger

A-endinger

A-endinger er også typisk for radikalt bokmål. De kan brukes i flere typer bøyinger.

Mønster for hunkjønnssubstantiv med -a i bestemt form entall:

ei/en jente – jenta, ei/en luft – lufta, ei/en dronning – dronninga

Eksempel:

avisa, blokka, boka, brua, elva, enga, evna, drifta, frakta, forma, gava (oppgava, utgava), greina, grensa, gruppa, gryta, handa/hånda, helga, historia, hytta, jorda, krisa, lomma, makta, marka, natta, pakka, renta, saka (årsaka, rettssaka), sida, skia, skrifta (overskrifta, underskrifta), sola, tida, trappa, uka, verda (verden), (ro-)åra m.fl.

Les mer om hunkjønnsartikkelen ei

Eksempel på ord på -ing og -ning som er danna av verb:

etableringa, finansieringa, hoppinga, kastinga, legninga, løsninga, meldinga, overbevisninga, regjeringa, treninga, åpninga

Eksempel på ord på -het:

avhengigheta, kjærligheta, leiligheta, myndigheta, offentligheta

Mønster for substantiv intetkjønn med -a i bestemt form flertall (gjelder ord som ikke slutter på -e i grunnform):

et barn – barna, et ord – orda, et anlegg – anlegga

Eksempel:

abonnementa, behova, buda (forbuda, tilbuda), brudda, dyra, eksempla, fata, folka, husa, innlegga, krava, kursa, landa, laga (underlaga, landslaga), løpa (forløpa, utløpa), låra, problema, punkta, resultata, råda, sentra, skia, spanna, språka, svara (ansvara, tilsvara), teatra, tinga, tipsa, utlegga, øya (i ansiktet), åra m.fl.

Svake a-verb med -a i fortid:

å kaste – kaster – kasta – har kasta

Eksempel:

dytta, droppa, handla, hevda, hoppa, jobba, klaga/klagd, laga/lagd, mista, regna, sletta, slutta, starta, tvitra, venta, åpna, ydmyka m.m.

Les mer om a-ending i fortidsformer av verb

Også som adjektiv (partisipper):

beskytta, egna, forelska, gira, rusa, stressa, velutvikla m.m.

Les mer om a-ending i partisipper

Andre bøyingsmønstre

Substantiv intetkjønn kan ha flertall uten ending (gjelder ikke ord på -e):

et punkt – flere punkt, et eksempel – flere eksempel

Eksempel:

flere areal, flere arrangement, flere begrep, flere gymnas, flere hotell, flere instrument, flere kjøkken, flere nivå, flere verk m.m.

Verb med -d(e)/-t(e) i fortid:

bygd, bøyd, gnagd, gravd, klagd/klaga, knekt, krevd, lagd/laga, lent, levd, strevd, trykt, vevd m.fl.

Verb på -s i presens:

fins, mins, ses, skils, syns, trengs, trivs

Diverse ord og ordformer

Det er mange enkeltord som har valgfri stavemåte i bokmål. Bruk det som passer for deg!

Med -g-: farge, flyger, hage, torg, mage, krage, lage, ljuge

Med -o-: dogg, dokke, golv, hogg, mold, molte, vogge

Med -u: bru, bu, tru

Med -ju-: djup, mjuk, sju, sjuk (sjukehus, sjukmelding/sjukemelding), tjue, tjukk, tjuv

Med -jø-: fjøl, mjøl, mjølk, sjøl (sjølmord, sjølsagt), sjølve

Med -t-: atferd, atkomst

Med -k-: likne, mottaker, opptaker

Med -tn: botn, vatn

Med -o- (lang å-lyd): hol (hull), kol (kull)

Med v-: viss, verken

Med kv-: kval (hval), kvass, kvelv, kvelve, kvese, kvesse, kvile, kvine, kvit

Med -a-: bakafor, frammafor, innabords, innafor, innalands, utafor, utaskjærs m.fl.

Med -g: høg, låg, veg

Med -mn: (heste-)hamn, jamn

Valgfrie varianter: ba/bad, dro/drog, ga/gav sto/stod

Andre ord: bånn, fram (framover, framtida), framme, gammal, høve, sia, (for tre år sia), skau, åssen

Ord på -nad: lovnad, skilnad, trivnad, verknad, vågnad m.fl.

Noen mulige bøyingsmønster:

et øye – øyet – øyer – øya
å eie – eier – åtte – ått
en liten gutt – ei lita jente
en annen gutt – ei anna jente – et anna hus
en eigen gutt – ei eiga jente – et eige hus – eigne biler

Ordstilling (syntaks)

Du kan bruke han som objektform: jeg så han, hun gikk sammen med han

Etterstilt eiendomspronomen om ordet ikke har trykk:

huset mitt – mitt hus (ikke ditt)
sett inn kortet ditt – sett inn ditt kort (ikke mitt)
jeg ser husa våre – jeg ser våre hus (ikke noen andre sine)

Med hunkjønnsord kan en bruke mi, di og si:

oppgava mi
stua di
de solgte jorda si

Det er flere måter å uttrykke eierskap på:

bilen til Eva
Evas bil (mer konservativ variant)
Eva sin bil («garpegenitiv»)

Les mer

Offisielle skrivemåter i bokmål står i Bokmålsordboka, https://ordbok.uib.no.
 
Sola titter fram bak skya
Sola titter fram bak skya. Bilde fra freeimages.com