Hva er radikalt bokmål?
Med «radikalt bokmål» mener vi bokmål som bruker ordformer som er vanlige i talespråk og samtidig er tillatt å bruke i den offisielle normen. Bokmål har mange ord der du kan velge å bruke radikale i stedet for «konservative» former. Du kan for eksempel skrive greina frøys fast i den nyvaska trappa (radikalt) i stedet for grenen frøs fast i den nyvaskede trappen (konservativt) – begge deler er like riktig. Du kan bruke radikalt bokmål der du må skrive normert, som i skolen, i det offentlige og mange andre steder.
Denne sida er en oversikt over de mest typiske trekka i radikalt bokmål. Du trenger ikke bruke alle mulighetene her, bruk det som passer best med talemålet ditt!
Les mer om hva radikalt bokmål er
Diftongene ei, au, øy
Diftongene ei, au og øy kan brukes i mange vanlige ord og er typiske for radikalt bokmål. Eksempel:
aleine, bein, beist, bleik, brei, feit, grein, heil, heit, heim, leike, leite, meine, reim, reip, reir, sein, skei, skeiv, steik, stein, veik m.fl.
graut, laus
røyk
Mange sterke verb kan ha diftong i preteritum etter dette mønsteret:
å skrive – skriver – skreiv – skrevet
På samme måte:
beit, blei, dreiv, glei, gnei, grein, greip, heiv, kneip, lei (å lide), peip, rei, reiv, seig, skeit, sklei, skrei (å skride), skreik, skreiv, sleit, sneik, steig, svei, sveik, veik, vrei
brøyt, bøy, fløyt, frøys, føyk, gøyv, kløyv, krøyp, nøys, nøyt, røyk, røyt, skøyt, skøyv, smøyg, strøyk, tøyt
saup (å supe)
Presens veit hører også med her.
A-endinger
A-endinger er også typisk for radikalt bokmål. De kan brukes i flere typer bøyinger.
Mønster for hunkjønnssubstantiv med -a i bestemt form entall:
ei/en jente – jenta, ei/en luft – lufta, ei/en dronning – dronninga
Eksempel:
avisa, blokka, boka, brua, elva, enga, evna, drifta, frakta, forma, gava (oppgava, utgava), greina, grensa, gruppa, gryta, handa/hånda, helga, historia, hytta, jorda, krisa, lomma, makta, marka, natta, pakka, renta, saka (årsaka, rettssaka), sida, skia, skrifta (overskrifta, underskrifta), sola, tida, trappa, uka, verda (verden), (ro-)åra m.fl.
Les mer om hunkjønnsartikkelen ei
Eksempel på ord på -ing og -ning som er danna av verb:
etableringa, finansieringa, hoppinga, kastinga, legninga, løsninga, meldinga, overbevisninga, regjeringa, treninga, åpninga
Eksempel på ord på -het:
avhengigheta, kjærligheta, leiligheta, myndigheta, offentligheta
Mønster for substantiv intetkjønn med -a i bestemt form flertall (gjelder ord som ikke slutter på -e i grunnform):
et barn – barna, et ord – orda, et anlegg – anlegga
Eksempel:
abonnementa, behova, buda (forbuda, tilbuda), brudda, dyra, eksempla, fata, folka, husa, innlegga, krava, kursa, landa, laga (underlaga, landslaga), løpa (forløpa, utløpa), låra, problema, punkta, resultata, råda, sentra, skia, spanna, språka, svara (ansvara, tilsvara), teatra, tinga, tipsa, utlegga, øya (i ansiktet), åra m.fl.
Svake a-verb med -a i fortid:
å kaste – kaster – kasta – har kasta
Eksempel:
dytta, droppa, handla, hevda, hoppa, jobba, klaga/klagd, laga/lagd, mista, regna, sletta, slutta, starta, tvitra, venta, åpna, ydmyka m.m.
Les mer om a-ending i fortidsformer av verb
Også som adjektiv (partisipper):
beskytta, egna, forelska, gira, rusa, stressa, velutvikla m.m.
Les mer om a-ending i partisipper
Andre bøyingsmønstre
Substantiv intetkjønn kan ha flertall uten ending (gjelder ikke ord på -e):
et punkt – flere punkt, et eksempel – flere eksempel
Eksempel:
flere areal, flere arrangement, flere begrep, flere gymnas, flere hotell, flere instrument, flere kjøkken, flere nivå, flere verk m.m.
Verb med -d(e)/-t(e) i fortid:
bygd, bøyd, gnagd, gravd, klagd/klaga, knekt, krevd, lagd/laga, lent, levd, strevd, trykt, vevd m.fl.
Verb på -s i presens:
fins, mins, ses, skils, syns, trengs, trivs
Diverse ord og ordformer
Det er mange enkeltord som har valgfri stavemåte i bokmål. Bruk det som passer for deg!
Med -g-: farge, flyger, hage, torg, mage, krage, lage, ljuge
Med -o-: dogg, dokke, golv, hogg, mold, molte, vogge
Med -u: bru, bu, tru
Med -ju-: djup, mjuk, sju, sjuk (sjukehus, sjukmelding/sjukemelding), tjue, tjukk, tjuv
Med -jø-: fjøl, mjøl, mjølk, sjøl (sjølmord, sjølsagt), sjølve
Med -t-: atferd, atkomst
Med -k-: likne, mottaker, opptaker
Med -tn: botn, vatn
Med -o- (lang å-lyd): hol (hull), kol (kull)
Med v-: viss, verken
Med kv-: kval (hval), kvass, kvelv, kvelve, kvese, kvesse, kvile, kvine, kvit
Med -a-: bakafor, frammafor, innabords, innafor, innalands, utafor, utaskjærs m.fl.
Med -g: høg, låg, veg
Med -mn: (heste-)hamn, jamn
Valgfrie varianter: ba/bad, dro/drog, ga/gav sto/stod
Andre ord: bånn, fram (framover, framtida), framme, gammal, høve, sia, (for tre år sia), skau, åssen
Ord på -nad: lovnad, skilnad, trivnad, verknad, vågnad m.fl.
Noen mulige bøyingsmønster:
et øye – øyet – øyer – øya
å eie – eier – åtte – ått
en liten gutt – ei lita jente
en annen gutt – ei anna jente – et anna hus
en eigen gutt – ei eiga jente – et eige hus – eigne biler
Ordstilling (syntaks)
Du kan bruke han som objektform: jeg så han, hun gikk sammen med han
Etterstilt eiendomspronomen om ordet ikke har trykk:
huset mitt – mitt hus (ikke ditt)
sett inn kortet ditt – sett inn ditt kort (ikke mitt)
jeg ser husa våre – jeg ser våre hus (ikke noen andre sine)
Med hunkjønnsord kan en bruke mi, di og si:
oppgava mi
stua di
de solgte jorda si
Det er flere måter å uttrykke eierskap på:
bilen til Eva
Evas bil (mer konservativ variant)
Eva sin bil («garpegenitiv»)
Les mer
